MINDFULNESS

Mindfulness gir mindre stress

Her er metoden som virker mot tidsklemma

Har du kontakt med føttene dine 15 ganger om dagen, vet du at livet ditt er forandret. 

Føler du at du ikke strekker til mellom levering i barnehage, jobben, middag og kveldsstell?

At du ofte kjefter og smeller på ungene uten grunn?

At du ikke er til stede mentalt?

At du er frustrert, stressa og lei deg for at du ikke rekker å være den forelderen du egentlig vil være?

Da kan mindful parenting kanskje være noe for deg.

Mindfulness

• Kan oversettes med «Oppmerksomt nærvær», og er basert på gammel asiatisk tradisjon og inspirert av buddhistisk meditasjon. Anvendes også innenfor moderne vestlig psykologi.
• Mindfulness dreier seg om å være fullt og helt oppmerksom på det som skjer i kroppen og tankene akkurat nå, for å fjerne negativt stress og få mentalt overskudd.

Enkle teknikker

Ved hjelp av noen nokså enkle teknikker kan slitne foreldre få hjelp til å ta makten over hverdagen.
– Mindfulness er et indre arbeid. Det handler om hvordan man tenker og hvordan man håndterer tilværelsen, sier trebarnsmor, journalist og forfatter Anna-Maria Stawreberg.

Mindful parenting

• Foreldrefilosofi som fokuserer på lyspunktene i hverdagen, å være oppmerksom på barna og nyte livet her og nå.
• Ved å reflektere over vår egen barndom og gjøre ting annerledes, kan vi unngå å repetere visse mønstre. Hemmeligheten er å våge å slippe kontrollen og akseptere livet som det faktisk er.

Fylt av ro

Hun begynte med mindfulness uten å vite at det hadde et navn.
Datteren Ella, som nå er 9, var alvorlig syk det første leveåret. Familien levde i konstant beredskap. Det var kaotisk hjemme, med mye gråt, smerte, uro og sorg.
– Men en kveld da Ella var litt over 1 år, satt vi i sofaen, alle fire. Plutselig innså jeg at alt var rolig og at alle var fornøyde. Jeg kjente hvordan roen fylte meg, forteller Stawreberg.

MINDFUL-FORFATTER: Anna-Maria Stawreberg, m/ barn.

– Men etter et par sekunder tenkte jeg: "Hva er det jeg holder på med, her sitter jeg aldeles avslappet? Det er best å være beredt. Snart får hun vondt igjen og begynner å gråte."

Nyt denne stunden

Stawreberg tenkte seg om, nok en gang.
– Og da kom jeg fram til dette: "Hvilken rolle spiller det akkurat nå, for i dette øyeblikket er alt faktisk bra. Nyt denne stunden, selv om den bare skulle vare et par sekunder til. Sjansen for at jeg kommer til å hjelpe henne, blir ikke større bare fordi jeg er beredt på det verste hele tiden."
Da datteren endelig ble frisk, fikk Anna-Maria Stawreberg en stressreaksjon. Hun ble uendelig trøtt og måtte gå i terapi. Der lærte hun mer om mindfulness, og innså at det faktisk var det hun hadde syslet med i sofaen da datteren var syk.

MINDFUL-COACH: Heidi Andersen, m/ barn.

For høye krav

Noen år senere traff hun – som journalist i magasinet Vi Föräldrar – coach og psykoterapeut Heidi Andersen.
Andersen har jobbet med mindfulness i tolv år, og holdt kurs for foreldre om dette temaet. Sammen med Stawreberg har hun nå skrevet selvhjelpsboken Mindfulness for foreldre.
– Mange foreldre stiller for høye krav til seg selv og andre, mener Andersen.
– Forventningene er mange, både på jobben, som partnere og som foreldre. Mange får skyldfølelse fordi de ikke duger eller fordi de skriker til barna. Da blir det bare verre. En negativ spiral.

Øvelser for deg selv

• Dusjøvelsen er fin for småbarnsforeldre som vanligvis ikke tar seg tid til å ta vare på seg selv. Kjenn vannet mot kroppen, kjenn temperaturen og styrken på vannet, håndbevegelsene når du vasker deg og duften fra såpen.
• Når du går tur, kjenn på følelsen i kroppen. Hva lukter du der du er? Hva slags lyder hører du? Legg merke til når du tenker på noe annet, og vend tilbake til «bare å gå».
• Det er vel en selvfølge å være til stede når man kjører bil, men oftere enn du tror er du ikke med i tankene når du sitter bak rattet. Prøv å fokusere på kroppslige fornemmelser, hendene på rattet og girspaken, foten mot gasspedalen og hvordan du bruker øynene.
• En kjedelig oppgave som å vaske opp, er en god anledning til å utforske forskjellige fornemmelser og hele tiden vende tilbake til nået: vannet som renner, å skylle en tallerken, temperaturen og luktene.

Øv litt hver dag

Mindfulness kan være vanskelig i starten, ifølge de to forfatterne. Men øver man litt hver dag, vil det hjelpe. Man trenger ikke engang gå på kurs.
Her er noen tips til enkle øvelser å begynne med:

• Kjenn hendene dine når du vasker hender.
• Opplev vannet når du dusjer.
• Kjenn varmen av koppen når du drikker kaffe.
• Se solen skinne.
• Skru av mobilen, om det så bare er i 15 minutter.

Øvelser sammen med barna

• Når du pusser tennene til barnet ditt, studer barnet, kjenn lukten av ham eller henne og den myke huden mot hånden din.
• La barna få være med og lage mat, og snakk med dem om det de opplever.
• Fokuser på maten, fargene, formene og smakene når dere spiser.
• Når du leker med barna, glem jobben, glem omgivelsene og bare lek. Hvis du svever vekk i tankene, skal du ikke bebreide deg selv, men på en hyggelig måte minne deg selv på å vende tilbake.
• Når barnet snakker om hva som har skjedd i løpet av dagen, legg merke til når du slipper fokus og begynner å tenke på noe annet. Vend deretter tilbake til å lytte.
• En fin øvelse rett før sengetid er å massere barnet ditt. Bruk gjerne en mild massasjeolje, og stryk barnet over føttene og leggene, før du fortsetter med resten av kroppen og avslutter med hendene.

Kilde: Mindfulness for foreldre

Pust med ditt barn

Mange øvelser er også knyttet til barn:

Se nøye på barnet ditt. Klem barnet, lukt på det og pust sammen med det. Når barnet har sovnet, gå inn og se det sove og hør på pusten. Da frigjøres hormonet oksytocin, som påvirker hjernen og virker beroligende. Man opplever mer nærvær, en ren fysisk forandring.

Endringer i hjernen

Ifølge nettstedet Forskning.no er det funnet målbare endringer i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse, hos forsøkspersoner som hadde praktisert mindfulness.

– Det som er viktig i mindfulness, er å lære seg å se virkeligheten som den er, ikke hva du trodde den skulle være. Vis empati og vennlighet uten å dømme, oppfordrer Heidi Andersen.

– Tenk deg en morgen der du er sent ute til barnehagen og et viktig møte. Hvis du tenker på alle tingene du skal gjøre før dere går ut døra, kommer du til å få hjerteattakk av stress. Fokuser heller på én ting av gangen: Nå spiser vi frokost. Check. Nå rydder vi av. Check. Nå kler jeg på barnet. Check.

Skriv en liste

– Hvis man vil gjøre NOE, men ikke klarer alt – har dere noen teknikker å anbefale?

– Et bra tips når stresset tar overhånd, er å skrive en liste over alt vi tror må gjøres. Titt på listen og vurder hva som må gjøres med én gang og hva som kan vente, sier Anna-Maria Stawreberg.

– Kanskje må vi ikke så mye som vi tror. Slike lister kan være et fantastisk verktøy som hjelper oss til å få perspektiv på det vi vil i tilværelsen. De lar oss slippe alle slitsomme tanker og heller fokusere på det vi gjør akkurat nå. Og siden vi har skrevet ned alt, trenger vi ikke være urolige for å glemme noe viktig.

Hektisk

Heidi Andersen mener det kan være lurt å jobbe litt mindre i den mest hektiske småbarnsfasen.

– Barna har like mye rett på vår oppmerksomhet som jobben eller vennene. Dessverre er det gjerne kvinnen det blir for mye for, sier Andersen, som selv har valgt bort kunsthobbyen sin for å bruke fritiden på barna.

– Man kan umulig få til alt man ønsker. Det er viktig å innse at tiden med små barn er kort, at den ikke vil vare evig. 11-åringene mine prioriterer allerede å leke med venner.

Anna-Maria Stawreberg har fulltidsjobb som journalist og trives med full timeplan. Hun mener, i motsetning til Andersen, at man bør gjøre omtrent som før man fikk barn.

Medfødt

Heidi Andersen opplever mindfulness som en medfødt ressurs. Barna har det i seg. Voksne må øve seg opp, fordi vi ikke er til stede i oss selv.

– Jeg er like effektiv som tidligere, og jeg kan fremdeles bli kjempesint på både mann og barn, akkurat som alle andre foreldre. Men vi er roligere som familie. Og jeg er snillere mot meg selv. Jeg opplever vårens dufter, stopper opp og hører på fuglekvitter, sier Andersen.

Hun understreker at mindfulness ikke må bli enda et krav, enda en plikt i hverdagen.

– Mindfulness har gjort meg mer takknemlig. Jeg smaker, hører og opplever på en annen måte. Har man kontakt med føttene sine femten ganger om dagen, har man forandret livet sitt.

(http://www.klikk.no/foreldre/helse/article693256.ece)

 

Spa i barnehagen

Da Lena Løseth sammen med to venninner skulle bygge en ny barnehage i Fiskå, tenke hun annerledes.
- Hva med å lage en egen vannavdeling? Alle barn elsker jo å være i det våte element, var tanken vår, sier Løseth. Sammen med vernepleier Anne Marie Moen og lærer Anja Stokseth har hun tegnet barnehagen og planlagt hva den skulle inneholde. En egen badeavdeling, der barna kunne bade uansett vær, ble de raskt enige om.
Resultatet ble Solsikka barnehage i Vanylven.
Bassengglede
I det vesle badebassenget sitter seks fornøyde barn og plasker. På kanten står en palme som skal skape den rette sydlandske stemningen. Barna har badetøyet sitt liggende i hyllen bestandig, mens barnehagen forsyner dem med håndklær. På den måten står barna friere til å bade når de har lyst og det blir mindre jobb på foreldrene som slipper vått tøy hjem.
Bassenget er mer som et stort badekar, og har skyvedør slik at man kan få sommeren inn på varme dager.

I BASSENGET: Å bade er en del av hverdagen for barna i Solsikka barnehage i Vanylven.

Massasjetips til barn

Sett på rolig melodiøs musikk
- Gni lett opp og ned langs armene
- Ta rundt nakken med begge hendene og masser lett
- Hold en hånd på pannen og en rundt bakhodet
- Gjør det samme med motsatt hånd
- REGNET KOMMER: Tromme lett med fingertuppene på hodebunnen og videre ned til skuldrene
- SOLEN VARMER: Hold en hånd på ene skulderen og lag rolige runde bevegelser på ryggen.
- SOLEN VARMER MER: Gjør det samme med motsatte hender.
- VINDEN BLÅSER. Vift rolig over hodet, ovenfra og ned.
- HA EN GOD DAG. Bøy deg ned og si det lavt til den du masserer.
(Dette er en oppskrift mange skoler bruker, blant annet Blommenholm skole i Bærum)

Åpne sansene

Solsikka barnehage har fått stor oppmerksomhet fordi de har satset på det som vi voksne tenker på velværeaktiviteter.
Og oppmerksomheten har ikke bare vært positivt. Fra pedagogmiljøet har det blitt hevdet at barnehagen påfører barna voksnes behov og lærer dem til å bli egoister.
- Det er slett ikke slik at vi er en spabarnehage. Vi er en helt vanlig barnehage som alle andre, men i tillegg har vi disse tilbudene, sier styrer Marta Bøstrand.
Les også: De deiligste spa-ene
De tre som grunnla barnehagen har tatt med elementer fra sine yrker.
Tanken bak er å ta vare på hele barnet og dessuten gi dem mulighet til å hvile i en veldig aktiv hverdag.
- Vi tror barna blir roligere når de får mulighet til å hente seg inn igjen. Ofte er tempoet i barnehagene så høyt at barna er helt ferdige når de kommer hjem, forklarer eier Lena Løseth. Hun understreker at også i Solsikka barnehage skal barna bruke energi og ta seg ut.
I sanserommet er alt hvitt. Hvit tyll dekker taket og skaper en avslappet atmosfære. Varmen fra vannsengen gjør at barna slapper fort av. Over sengen henger en prosjektor som lager bilder på veggen, og den som vil kan også høre på musikk.
- Rommet kan brukes av alle som har behov for litt hvile, men det er også ypperlig for å stimulere sansene til barn som har spesielle behov, forklarer Løseth. Man skulle tro at barna vil bruke sengen til å hoppe og herje i, men det skjer ikke.

Yoga på timeplanen

Barnehagen har også sin egen spesialist innen massasje. Mechelle Storeide fra USA jobber som assistent i barnehagen, men er utdannet massasjeterapeut. Dette tar hun med seg inn i jobben med barna. Hun også egne yogatimer i barnehagen.
- Alt skal være lek. Jeg lager alltid en historie til bevegelsene, sier Mechelle. Når armer og bein skal tøyes, leker barna at de løfter en tung ball fra gulvet, som skal over hodet og kastes langt. Så leker de løve, som reiser seg opp fra bakken, roper og viser klørne.

Roligere barn med massasje

Har din barnehage lyst å prøve massasje eller kanskje yoga? Først av alt er det viktig at personalet snakker sammen på forhånd om hva man vil oppnå og sette seg noen mål.
- Det er viktig at personalet prøver ut på hverandre først, slik at man vet hvordan det kjennes, sier styrer i Solsikka barnehage, Marta Bøstrand. Det er også viktig å gjør dette til en lek og være lydhør ovenfor barna. Ta kroppspråket deres på alvor, sier Bøstrand. Hun har erfart at grupper på 4-6 barn fungerer best. Massasje bør foregå i et stille rom uten for mye leker. Ha gjerne matter på gulvet.Det kan være nok med 5-10 minutter, men hør hva barna synes.

(http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article439263.ece)

TRYGG VOKSENKONTAKT: 2-åringene trenger tilstedeværende voksne som de har et godt forhold til

Barnehagebarn

2-åringene sliter mest i barnehagen

Det krangles mye om hvorvidt 1-åringer er modne nok for barnehagen. Men 2-åringene er de som faktisk har det mest krevende. 

2-åringene har det høyeste stressnivået. Det viser studier fra barnehager i USA og Tyskland, forteller May Britt Drugli, forsker ved NTNU og forfatter av boka "Liten i barnehagen".

Trenger voksne

I 2-årsalderen begynner barna å bli kompetente på mange ting. De utforsker mer, men det er fortsatt mye de ikke mestrer. Det er lett å bli frustrert. Og trassalderen kan forandre personligheten.
– 2-åringene trenger tilstedeværende voksne som de har et godt forhold til, som følger dem, men også lar dem være i fred når det trengs, sier May Britt Drugli.

– Forstår mer

– Vigdis Halsli er pedagogisk leder ved småbarnsavdelingene til Møllenberg barnehage i Trondheim. Hun opplever ikke 2-åringene som stresset, men påpeker at barn i denne alderen begynner å forstå mer av hva som skjer rundt dem.
– 1-åringene ser foreldrene dra, og så er de borte. 2-åringene lurer mer på hvor det er blitt av dem, sier Halsli.

Høydekalkulator

Hvor høyt blir barnet ditt i voksen alder?

FINN UT HER

Sosiale vesener

De voksne ved Møllenberg barnhage er tett på leken, og støtter og hjelper de små barna når det trengs.
– Det må også sies at 2-åringene er veldig sosiale. De deler gleder med hverandre, og synes det er artig å gjøre det samme som kompisene, forteller Vigdis Halsli.

2-åringer flyttes opp

I Oslo har Dagsavisen satt søkelys på at mange kommunale barnehager flytter 2-åringer opp på avdelinger med større barn. Slik frigjøres plasser på småbarnsavdelingene, dessuten mottar barnehagen et høyere tilskudd for en 2-åring enn et eldre barn – selv om det er flyttet til en avdeling med større barn og færre voksne.
– Alle 2-åringer bør være på småbarnsavdelinger med høy voksentetthet, slår May Britt Drugli fast.
– 2-åringer har en sterk vilje, men er ikke gode på problemløsning. Derfor er det viktig å ha voksne som kan regulere atferden, og gjerne komme inn og hjelpe før det oppstår en konflikt med andre barn.

INDIVIDUELLE BEHOV: - Hvert barn i barnehagen må få ha sin egen rytme og sitt eget tempo, sier Vigdis Halsli.

Ta hensyn til behovene

Drugli er ikke blant dem som mener at små barn helst bør holdes unna barnehagen.
– Denne diskusjonen er ikke lenger relevant i Norge. 1- og 2-åringer er i barnehagen, og utfordringen er ta hensyn til behovene deres. Det gjør man i barnehager som har egne grupper for 1- og 2-åringer, sier hun.
– Det er viktig at avdelingene ikke er for store, og at personalet ikke skiftes ut for hyppig. Små barn trenger én eller to voksne i barnehagen som de kan ha et spesielt trygt tilknytningsforhold til, sier Lars Smith, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Individuelle rutiner

I Møllenberg barnehage har de tre småbarnsgrupper med barn fra 0 til 3 år. I hver gruppe er det ti barn og tre voksne – og daglig deles de inn i mindre grupper på fire-fem barn.
– Hvert barn får ha sin egen rytme og sitt eget tempo, sier pedagogisk leder Vigdis Halsli.

– Noen sover én gang midt på dagen, mens andre får sove to ganger til andre tider, opplyser hun.
– Og alle barna har én voksen som er deres primærkontakt. Men når denne personen ikke er til stede, er det viktig at barna også har et nært forhold til andre voksne i barnehagen.

Usikre konsekvenser

May Britt Drugli mener at stressende forhold i barnehagen i seg selv ikke trenger å være altfor skadelig.
– Men de små blir jo veldig slitne av konstant å være i beredskap, påpeker hun.

– Og dersom barn som opplever mye stress i barnehagen, i tillegg har en disharmonisk hjemmesituasjon, kan det få konsekvenser for barnets psykiske helse senere, sier professor Lars Smith.
– Det finnes ingen god langtidsforskning på konsekvensene av et høyt stressnivå, men noen få studier viser en sammenheng med økt uro, aggresjon, svekket immunforsvar eller dårligere psykisk helse i ungdommen.

TENKER SITT: Mens en 1-åring ser foreldrene dra, og så er de borte, kan en 2-åring gruble over hvor det er blitt av dem.

 

For mye stress i familie gir barna hodepine og søvnproblemer

Stress i familien

Derfor er stress farligere for barn

Barn påvirkes sterkere av stress enn voksne. Langvarig stress fører til søvnvansker, engstelse, hodepine og irritasjon. 

Stress er "smittsomt", på samme måte som latter og gjesping. Når foreldre stresser, kan stressresponsen aktiveres også i barnets kropp. Barns stressregulering er ikke ferdig utviklet, og derfor vil barn ofte påvirkes sterkere av stress enn foreldrene, sier Ole Christer F. Lund, forfatter av boka "Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen". Han jobber til daglig som psykolog ved en helsestasjon, og mener små barn raskt reagerer på foreldrenes stress.
- Kortvarig stress med påfølgende hvile er ikke farlig, men kronisk høyt stressnivå over tid kan føre til for eksempel søvnvansker, engstelse, hodepine, irritasjon eller rastløshet, sier psykologen.
- Stressrespons er en naturlig og viktig del av menneskekroppen, så å "fjerne" stress helt er verken mulig eller ønskelig. Samtidig er det lurt å senke stresset der man kan, og legge inn noen hvilepauser i hverdagen.

RO NED: Stress er farlig for små barn © Foto: Istock

Barn og stress

• Stress kan defineres som "kroppens respons på en opplevd utfordring, trussel eller forandring"
• Stressresponsen aktiveres når barn føler at deres velvære er truet, og når det skjer raske eller store omveltninger rundt dem
• Stress kan utløses av ytre hendelser (f.eks. komme for sent på skolen) eller indre hendelser (f.eks. bekymringstanker)
• Barn som lever med kronisk høyt stress over tid, kan utvikle stressrelaterte plager som f.eks. endringer i matlyst/søvnmønster, følelsesmessige reaksjoner eller kroppslige smerter

(Kilde: "Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen")

Ytre og indre stress

- Ytre kilder til stress kan vi redusere ved å ha et reflektert forhold til antallet aktiviteter familien skal rekke i løpet av en uke, og ved å sørge for at hverdagen også inneholder "pusterom" for lek og avslapning som er uten tidspress. Indre stress fra bekymringstanker og grubling kan vi håndtere ved å trene på mindfulnessøvelser. Mindfulness er en metode hvor vi trener på å være oppmerksomt til stede her-og-nå. Når vi handler "på autopilot", skaper vi ofte mer stress både for oss selv og menneskene rundt oss. Mindfulness handler om å bryte ut av slike vanemessige reaksjoner, og istedenfor fokusere oppmerksomheten på det som foregår akkurat nå. Mindfulness er klokt å bringe inn i foreldrerollen, fordi det kan bidra til å redusere familiestresset og samtidig styrke barnas selvfølelse.
- Hvor gamle er barna når de klarer å planlegge dager, uker og år frem i tid?
Barn har fra de er små en fenomenal evne til å være til stede i nået, mens forståelsen av fortid og fremtid først kommer når de fremre delene av hjernen modnes. Frem til ca. 3-års alder har barn ofte begrenset forståelse av tid. Når barnet er ca. 3-5 år utvikles gjerne en begynnende evne til å skjønne hva tid handler om, og barnet fatter gradvis mer av begrep som "dager" eller "uker". Det er først oppover i skolealder at barns hjerne er i stand til å "knekke koden" for å planlegge langt frem i tid.
- Den delen av hjernen som gjør oss i stand til å planlegge fremover begynner først å komme på plass når barnet er rundt 11 år, sier den danske familie-og barnepsykologen Ulla Dyrløv til magasinet Vores Børn.
Hun mener det kan virke litt robotaktig med faste strukturer og gjentagelser, men at det er akkurat dette som gjør barna trygge - siden det er noe de kjenner.

Lever i øyeblikket

- Kan man forvente at små barn klarer å henge med på for eksempel morgenstresset?
- Vi voksne synes det er frustrerende når vi blir forstyrret mens vi holder på med noe viktig. På samme måte er det utfordrende for barn å bli rykket ut av det de er opptatt av i øyeblikket, på grunn av de voksnes klokkestyrte timeplaner. Samtidig trenger barn å lære selvregulering for å kunne møte opp på skolen i tide. Det er viktig å tilrettelegge morgenrutinene slik at man tar høyde for at barn er langsommere til å kle på seg eller spise frokost enn voksne. Har man med seg lekenhet og humor, kan morgenrutinene gli smidigere. Ved avreise kan man kan for eksempel leke at "vi er brannmenn som må rykke ut til barnehagen", hvor lua er "brannhjelmen" og jakka er "brannuniformen".
Psykolog Ulla Dyrløv råder småbarnsforeldre til å stå opp en halvtime før barnet ditt, så du selv har vært på badet og har lagd frokost før barna våkner.
- At du er klar når barnet våkner, betyr alt. Da er du mindre stresset og barnet får mer ro.

Senk stressnivået med mindfulness

• Mindfulness handler om å være oppmerksomt til stede i hverdagslivet
• Man trener på mindfulness ved å øve på å gi slipp på stressende tanker om fortid/fremtid, for deretter å rette oppmerksomheten mot det som skjer akkurat nå
• Mindfulness-metoder har hatt en eksposiv vekst innenfor medisin og psykologi de siste 20 årene
• Mindfulness stammer opprinnelig fra buddhistisk meditasjon, men i moderne bruk har man fjernet religiøse antagelser slik at metoden kan benyttes uavhengig av livssyn

(Kilde: "Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen")

Rutiner og struktur er viktig

Psykolog Ole Christer F. Lund mener rutiner og struktur i hverdagen er viktig for barn. Det gjør barna roligere og tryggere. Når det blir uforutsigbart og kaotisk rundt barn, blir de gjerne mer stresset og mindre samarbeidsvillige. - Dette ser vi for eksempel ved leggetid. Har man et fast, rolig og ukomplisert leggerituale, øker det sjansen for at barnet sovner. Gjennom å gjøre de samme aktivitetene i samme rekkefølge til samme tid, forbereder du barnets kropp på å sove. Stressresponsen er kroppens "gasspedal", og øker aktiviteten i sentralnervesystemet. Leker vi oppgirende "herje-leker" rett før sengetid, kan stressresponsen aktiveres. I så fall bades barnets indre i stresshormoner som kortisol og adrenalin, som gjør barnet midlertidig mer våkent. Derfor er det viktig å gradvis trappe ned aktivitetsnivået før sengetid, for barnet trenger å være rolig og avslappet for å kunne gli over i søvn.

Dialog og samspill med barna

Psykolog Ulla Dyrløv mener man bør prioritere å være sammen med barna isteden for å gjøre praktiske gjøremål om ettermiddagen.
- Barnet har bruk for en rolig avslutning på dagen, og da er det stor forskjell på om du sitter i ro med barnet eller flyr rundt og gjør rent, sier hun.
- Det er viktig at det er litt tid til dialog og samspill mellom voksne og barn i hverdagslivet. Samtidig har småbarnsforeldre ofte mange gjøremål knyttet til for eksempel rydding, matlaging, klesvask og oppfølging av barnehage og skole. Venter vi med alt dette til barna er i seng, kan vi ende opp med å slite ut oss selv og få for lite søvn - og det er ingen tjent med, råder Ole Christer F. Lund.
- En bedre tilnærming er å forsøke å finne måter å gjøre hus- og hagearbeid på, som barna også kan delta i. Kanskje kan barna være med å dekke bordet, bake brød, legge opp klær eller måke snø? Eller barna kan tegne eller leke med lego ved bordet mens vi koker suppe, slik at vi kan småsnakke litt innimellom?

(http://www.klikk.no/foreldre/article724491.ece)

Mindfulness for barn og unge

Dette hjelper mot uro og atferdsproblemer

ROLIG NÅ: For barn med atferdsproblemer og uro kan det være til hjelp å trene på oppmerksomt nærvær, mener pedagog Anne Sælebakke.

Slik forebygger du atferdsproblemer hos barn.

• Av: Marit Aaby Vebenstad

Hvor mange barn og voksne er det som tar seg tid til en stille stund i løpet av dagen?
I de aller fleste barnehager er det fullt kjør hele dagen. Slik er det også på skolen. Og på fritiden. Da er det utelek, innelek, tv og dataspill - og organiserte fritidsaktiviteter.
- Barn trenger å veksle mellom aktivitet og hvile, og det er viktig at barnet lærer å ha kontakt med seg selv og "samle seg", sier Anne Sælebakke.
Hun er utdannet lærer, fysioterapeut og kroppsorientert psykoterapeut. Hun underviser og jobber med veiledning innenfor oppmerksomt nærvær. Hun mener at hverdagsstresset mange familier opplever er bekymringsverdig. Aktivitetene vi er med på viser hvor vellykket vi er, og dette er verdier vi bygger på.

Helt tilfeldig

Hun mener det er helt tilfeldig om barnet har fått mulighet til å trene på å hvile i seg selv og ha kontakt med sine indre ressurser. Og at det derfor er det viktig at foreldrene er en sikker havn og en trygg base for barnet. Fordi barn trenger hjelp til å regulere egne følelser. Da behøver de foreldre som er til stede og tar imot barnet når det kommer.
For barn med atferdsproblemer, uro, angst og depresjon kan det også være til hjelp å trene oppmerksomt nærvær.
- Mange unge mennesker sliter med spiseforstyrrelser og selvskading. Spesielt "flinke jenter" er i faresonen i forhold til stress. Og mange unge streber etter å være en annen enn de er og mister kontakten med seg selv. Derfor er det viktig å snu den negative sirkelen og gi dem en ny erfaring som treffer på et eksistensielt nivå, følelsen av å være verdifull som den de er, sier Anne Sælebakke.

TRENGER RO: I de aller fleste barnehager er det fullt kjør hele dagen. Slik er det også på skolen. Og på fritiden. Det kan barna bli slitne av.

Mister oss selv

I dagens digitale verden mener hun vi mister en bit av oss selv. Det er en sterk påvirkning utenfra og vi er påkoblet det meste av tiden. Barn og ungdom har press på seg for å legge ut bilder på sosiale medier - fremstå populære og flinke overfor jevnaldrene.
- Er vi "på" hele tiden, får vi ikke regulert systemet og vi kommer i ubalanse. Vi kan også risikere å bli fremmedgjort helt i forhold til oss selv og i våre relasjoner med andre. På sikt kan dette gjøre oss usikre og skade selvfølelsen, forteller pedagogen til Foreldre.no

Trass og atferdsproblemer

- Aggresjon og raserianfall forekommer i perioder hos de fleste barn. For eksempel er dette vanlig blant 75 prosent av alle toåringer. I småbarnsalderen er også fysisk utagering vanlig, mens verbal aggresjon er vanligere hos større barn, sier Linda Munkvold, førsteamanuensis ved UiB og barnepsykolog på Haukeland Universitetssjukehus.
Her forklarer hun hvordan du kan se forskjellen på vanlig trass og atferdsproblemer hos barn.

KJÆLEDYR: Kontakt med dyr kan hjelpe barn til å få indre ro.

Dette kan hjelpe mot atferdsproblemer

Uro og atferdsvansker kan sees på som et uttrykk for brister i selvreguleringen og derfor er det naturlig å tenke at oppmerksom nærværstrening har en positiv effekt på dette.
Dette kan dere gjøre:

• Veksle mellom aktivitet og hvile
• Lære å ha kontakt med seg selv, som å regulere følelser og kontrollere sinnet sitt
• Begrense bruken av digitale - og sosiale medier
• Den voksne bør sitte i "barnehøyde" under samtaler med barnet
• Stille stunder i barnehagen
• Ta pauser
• Senk tempoet

Kilder: Ole Christian Johnsen, Anne Sælebakke og Jannicke Heyderdahl-Larsen

Ikkevoldskommunikasjon

Konflikter og uro er det i alle barnehager og i Ski og Vestby kommune har de satt igang noen konkrete tiltak for å møte konfliktene på en anerkjennende og åpen måte.
Metoden de bruker kalles ikkevoldskommunikasjon (IVK). Her handler det kke om å få slutt på konflikter, men håndtere dem på en bedre måte.
Målet er å bli tydeligere overfor hverandre og å trene på å beskrive en nøytral observasjon i forhold til den situasjonen vi er i og hvilke følelser den vekker og hvordan vi kan gjøre livet bedre her og nå.
- Min erfaring er at det er en rolig stemning i barnehager der det praktiseres IVK. Barna er ofte sammen i små grupper og er konsentrert på det de leker eller arbeider med, har Jannicke Heyerdahl-Larsen, forsker ved Høgskolen i Akershus og Oslo, tidligere uttalt til Foreldre.no
Et viktig element med IVK er at voksne er i "barnehøyde" når de er sammen med barna. De voksne er nede på gulvet sammen med barna, på gresset eller sitter sammen med barna ved bordet.
- Selvrefleksjon og faglig bevissthet står høyt på dagsorden, forteller forskeren.

KONFLIKT: Aggresjon og raserianfall forekommer i perioder hos de fleste barn, forteller barnepsykolog Linda Munkvold.

Barn i balanse

"Barn i balanse" er et begrep Anne Sælebakke mye har brukt i forbindelse med barnehager og skoler. I prosjektet "Stressmestring i skolen" underviser hun og Anne Grethe Brandtzæg lærere, barnehagepersonale, helsesøstre og barnevernsansatte i oppmerksomt nærvær.
I noen barnehager og barneskoler er det en eller flere førskolelærere og lærere som benytter seg av stille stunder, massasje eller langsomme bevegelser sammen med barna. Hensikten kan for eksempel være stressmestring, konfliktløsning, et pusterom, en måte å skape et godt læringsmiljø på. Dette er ofte pedagoger som på ulike måter er opptatt av nærvær i eget liv, og som ser verdien av det i sine møter med barn og unge
- Vi jobber med stressmestring i skolen og da er det viktig at læreren selv praktiserer mindfulness, sier Anne Sælebakke.
Selv har hun holdt på med meditasjon siden 80-tallet og mener slike teknikker er uvurderlige for å lære seg for stressmestring og grensesetting, bedre sin konsentrasjonsevne, utvikle emosjonelle og sosiale ferdigheter.

Empati og nærvær

- Det hjelper til å forholde seg til selv og andre og gjør at du får utviklet dine evner og ditt potensiale i større grad. Det åpner døra til å øve opp dine indre ressurser for nærvær og empati.
Anne Sælebakke oppfordrer til å ta pauser, senke tempoet og ta kontakt med seg selv, her og nå.
- Dette er nødvendig for selvregulering av følelser og tilstander og for å hente seg inn, sier pedagogen.
Hun mener dette er like viktig for skolebarn som å lære å lese og skrive, samt trafikkregler. Og forteller at dette dreier seg om iboende ressurser hos barna, men at det ikke er tradisjon for å trene opp dette i dagens samfunn.

HVILE: Barn trenger å veksling mellom aktivitet og hvile og det er viktig at barnet lærer å ha kontakt med seg selv.

Endres i fremtiden

Det er Viggo Johansen, kognitiv atferdsterapeut og mindfulness-coach ved det mentale treningssenteret Intui på Skøyen i Oslo, enig i.
Han tror dette vil endre seg i fremtiden og at vi da vil få både meditasjon og yoga på barnas timeplan, og at det blir fokus på stillhet og ettertanke:
- For hundre år siden visste vi ikke at det var sunt å trene heller, så det er nok bare et tidsspørsmål før det blir satt søkelys på dette. I fremtiden tror jeg dette blir en del av skole- og barnehagehverdagen. I dag har vi har ikke kultur eller oppdragelse på det. Hvis vi hadde vært vant til stille stunder fra vi var barn av, ville vi naturlig fortsatt med det.

Ingen "quick fix"

Ole Christian Johnsen jobber som psykolog på helsestasjonen i Notodden kommune. Han bekrefter at oppmerksom nærværstrening har en positiv effekt på selvregulering. Uro og atferdsvansker kan sees på som et uttrykk for brister i selvreguleringen og derfor er det naturlig å tenke at oppmerksom nærværstrening har en positiv effekt på dette.
- Men det er viktig å understreke at denne formen for atferdsregulering må trenes over lengre tid for å få ønsket effekt. Det er ingen ”quick fix”. Treningen er av forebyggende karakter som vil være aktuell før uroen og atferdsvanskene har blitt et problem. Har det har blitt et problem, er det i første rekke nødvendig med andre atferdsregulerende tiltak før man starter med nærværstreningen, forklarer psykologen.

Meditasjon for barn

Jon Kabat-Zinn er professor i atferdsrelatert- og preventiv medisin. Han var blant de første innen vestlig skolemedisin som etablerte mindfulness - bevisst tilstedeværelse - som et begrep og et fundament i sin praksis som behandler.
Inspirert av Jon Kabat-Zinns mindfulness-meditasjon har den nederlandske pedagogen Eline Snel utviklet et meditasjonsopplegg for barn i alderen 5 - 12 år - boken og lydsporet "Rolig og oppmerksom som en frosk". Hun mener det å meditere faller enda mer naturlig for barn.

Anne Sælebakke har mye bra å si om dette meditasjonsopplegget.

- Frosken er søt en måte å tilnærme seg det, men det mangler perspektiv på den voksne. Jeg mener det er viktig å gjøre dette sammen med barna. Da blir det mer kraftfullt og autentisk. Barn kopierer jo vår tilstand og hermer, sier pedagogen.

(http://www.klikk.no/foreldre/helse/article880544.ece)

En citat fra bogen

Jeg vil gerne dele et citat fra bogen "Så lyt dog til mig" af Jacques Salomé, s. 140, som har bekræftet min egen tankegang angående de situationer, hvor vi som voksne ikke skal blande os i børns lege. Selvom, vi som pædagoger eller forældrer tit gerne vil vise over for børnene, at vi er til stede med alle de unødvendige spørgsmål og ord, som f.eks. "nåh, I leger så hyggeligt; skal du ikke finde noget tøj til din dukke osv."
"Enhver form for struktureret aktivitet bør alstå veksle med øjeblikke, hvor det ikke er den voksne, som tilrettelægger og deltager i legen, hvor interaktionen ophører for at lade barnet eksistere uden påvirkining, så de kan opdyrke evnene til at være alene i den andens nærvær.
De mødre og pædagoger, der tror, de handler rigtigt ved at vise deltagelse og stor interesse (nåh, spiser den godt, din bamse?), risikerere at trænge sig ind på det skrøbelige område, hvor det opslugte barn var dykket ind i sig selv. Af og til er det nok at iagttage det, at fæstne blikket, bare at være til stede. Nærvær må ikke forveksles med handling.*
*Mange forældre investerer energi i handlingen "for barnets skyld" og glemmer, at værensintensitet er en fabelagtig tryghed. (Jacques Salomé; "Så lyt dog til mig", Valby 1993; s.140)

27.01.2014 En dag på vuggestuen

I dag var jeg på vuggestuen hos de store vuggetsuebørn (2-3 år gamle) hele dagen. Det var en ny oplevelse, fordi jeg i de sidste 3 måneder var sammen kun med de mellemstebørn- og førskolebørnene. I eftermiddag var vi udenfor og legede. Det var første dag i år med sne, derfor nød børnene det. De lavede snebolde, kælkede og spiste sne. Jeg kunne godt lide, at pædagogerne ikke forbød at spise sneen. Faktisk jeg blev positiv overrasket over den pædagogiske attitude, at børnene selv skal afprøve verdenen og på den måde lære den at kende. Det illustrerer efterfølgende situation:

Pædagogen: -Spiser i sne, piger?

Pigerne: -Ja, (og nikkede fornøjet).

Pædagogen: -Godt, men i må ikke spise alt for meget ellers får i ondt i maven.

Pædagogen advarede pigerne om konsekvenserne, hvis de spiser for meget sne. Men hun forbød dem ikke at prøve at spise sneen. Man må ikke begrænse børnene for meget, for de skal opleve naturelementer med sin egen krop. Udover det er det en udfordring for børnene at gøre noget usædvandlig, der giver succesoplevelser for børnene og bygger deres selvtillid op. Det illustreres også i artikele n"Snøbad i barnehagen" fra foreldre.no (http://www.klikk.no/foreldre/article887257.ece):

"Utfordringer er bra
Frister det å prøve dette med barna hjemme? Ifølge spesialist i allmennmedisin Kari Løvendahl Mogstad er det ingenting i veien for å rulle rundt i snøen i badetøyet så lenge barna er friske og selv har lyst.
- Jeg synes dette høres kjempebra ut. Det er viktig å gi barna utfordringer og lære dem å kjenne naturelementene. Mange av oss foreldre er snarere motsatt, og overbeskytter barna litt for mye, sier hun.
Selv kastet hun seg i Trondheimsfjorden nyttårsaften sammen med sin 10 år gamle datter. Det var en kald, men morsom utfordring for begge to.
- Å springe ut i snøen er ikke farlig så lenge det ikke er veldig kaldt eller mye vind, og barna har mulighet til å bli raskt varme igjen etterpå. Det regner jeg med at denne barnehagen har tatt hensyn til, sier hun."

Inde på stuen.

Før frokost skulle alle børnene lægge sig ned på gulvet og de blev dækket af tæpper. En pædagog tændte afslappende musik og sagde: ”Nu skal I slappe helt af og ligge stille”. Der var 4 voksne og 11 børn tilstede. Nogle børn, der havde svært med at ligge helt stille, blev nusset på kinderne og panderne. Det var dejligt at kigge på, at så små børn kan ligge (eller i hvert fald prøver at ligge) stille. Mens jeg kiggede, tænkte jeg på at det er vigtigt at arbejde med selvbevidsthed og kropsbevidsthed allerede når børnene er vuggestuebørn. Jeg tror, at jo mindre børn er, desto nemmere er det at arbejde med deres selvudvikling.

Mere om Mindfulness i daginstitutioner kan man læse her:  
http://www.klikk.no/foreldre/helse/article830523.ece
http://www.klikk.no/foreldre/helse/article880544.ece
http://www.klikk.no/foreldre/helse/article693256.ece
http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article439263.ece